K-Rauta-hero-banner
Artikler

Alt om lister

Jobben er ikke gjort før listene er på plass. De skal primært dekke skjøter, men de skal også markere avslutninger og i mange tilfeller være den prikken over i-en som gjør deg ekstra tilfreds når arbeidet er avsluttet.

Bruk så kraftige lister som mulig. Både fordi grovere dimensjoner er lettere å ha med å gjøre, og fordi tykt tre ikke sprekker like lett som tynt. Men også fordi små og spinkle lister kan se puslete ut. Se på tidligere tiders innredningsarbeid, hvor kraftige og markerte listene var. Poenget var at de skulle utgjøre en del av interiøret, ikke bare skjule sprekker. Du setter ikke opp spinkle 10 x 70 mm uprofilerte lister i en gammel leilighet eller i et sveitserhus fra århundreskiftet. Men du bruker heller ikke brede, rikt profilerte lister i en moderne leilighet. Valget av listverk bør stå i forhold til stilen på huset og innredningen.

Gran, furu eller eik?

De fleste lister er i gran eller furu. Bruk gran når listene likevel skal males, furu når de skal stå trehvite. Furu er litt dyrere, men arbeidsmessig er de omtrent likeverdige.

Lister i eik og ask, ubehandlet og ferdig lakkert, brukes først og fremst som fotlister og feielister (vaskelister), hvor en hard tresort i gulvet «krever» lister i samme hardhet. Husk at harde tresorter som ask og eik alltid må forbores. Dersom du prøver å spikre direkte, vil enten spikeren bøye seg, eller listen vil sprekke.

Vær klar over at det finnes lister som er ferdig behandlet og tilpasset systemet til flere av vegg- og gulvleverandørene. Fordelen med disse listene er at fargen er eksakt den samme som hovedflaten (eller det er en matchende kontrastfarge). Dessuten kan du jo bare tenke deg den fordelen det er å slippe å bruke tiden på å male eller lakke. Som for ferdigmalte plater og veggpaneler fås det både flikkmaling på miniflaske og egen listmaling til lister som kun er grunnet ‒ eller til ubehandlete lister hvis du velger å male selv.

>SE ALLT AV LISTVERK HER

lister4-1361189129

lister7-1361189341

lister8-1361189368

Tips og råd

Listige tips

Bestiller du listverket fra høvleriet i løpende meter, må du ta de lengdene du får (stort sett mellom 1,80 og 5,10). Det lønner seg imidlertid å måle ut slik at du selv finner ut hvilke lengder du trenger for å unngå skjøter i størst mulig grad. Det beste er å plukke ut listene selv. Da kan du både ta ut de lengdene du ønsker, samtidig som du kan sortere. Velg bort lister som er krokete og vindskjeve. Velg også bort lister med kvist, eller lister som er skitne.

Begynn med å ta nøyaktige mål av lengden på veggene. Ved innvendige hjørner gjærer du listen i 45 grader slik at baksiden av listen er lik lengden på veggen. Ved utvendige hjørner skal listens bakside også være like lang som veggen, men listen må gjæres motsatt vei.

De fleste lister festes med dykkspiker i sikksakk-mønster, og i ca. 30 cm avstand. I dag blir spikerpistolen stadig mer populær. Ved skjøter og nær endeved bør det på brede lister være to spiker, slik at det ikke blir gliper. Fot- og taklist skal kun festes i veggen, ikke til gulvet/taket. Skjøter bør helst utføres i gjæring – ikke bare butt-i-butt.

Det finnes også ferdigmalte spesiallister som monteres på egne klips. Klipsene skrus eller spikres på veggen, og listen presses innpå med to spor på baksiden. I systemet hører det også med hjørneklosser, slik at listene kuttes rett av – du slipper vanskelig gjæring.