StartsidenTips og rådKunnskap

Hva kan du oppnå, og hvordan kommer du i gang?


 

Klar for vinteren?. Vi har snøskuffer. Se utvalget her!


 

Økt trivsel, lavere driftskostnader og bedre samvittighet er gode grunner for de fleste til å se nærmere på hva som kan gjøres for å oppnå bedre energieffektivitet. En god start er å lese dette kapitlet. Instruksjoner og råd om hvordan du konkret går fram for å utføre de enkelte tiltakene, finner du under "relaterte artikler".

Boligene våre står i dag for 40 % av Norges totale energibruk og bidrar til 10–15 % av vårt samlede klimautslipp. For å bøte på dette har myndighetene gjennom byggeforskriftene stilt stadig strengere krav om at norske boliger skal bli mer energieffektive. Det samme gjelder selvsagt også næringsbygg. Myndighetene har også synliggjort dette ved å innføre (fra sommeren 2010) en obligatorisk energimerking av boliger som skal selges eller leies ut (mer om dette lenger ned i artikkelen).

Fra 1945 til 1990 ble det bygget 700 000 småhus i Norge. Svært mange av disse trenger en oppgradering, inkludert etterisolering. Mange av husene som ble bygget på 1950-tallet, hadde ikke noen form for isolasjon i veggene. På 1960- og 70-tallet ble det vanlig med 10 cm mineralull (glassull eller steinull) i veggene. I dag sier forskriftene at det skal være 25 cm isolasjon i veggene – se tabell. Vinduer fra 1950-tallet har en U-verdi på mellom 2,6 og 3,5. Enkelte av dagens energivinduer med tre lag glass har U-verdier ned under 0,8.

Som kjent er vi i Norge verdensmestere i å pusse opp boligene våre. Ved enhver rehabilitering er det smart og viktig at du stiller spørsmål om det i samme slengen bør utføres noen energieffektiviseringstiltak! Går du for eksempel med planer om å skifte ytterkledning, legge nytt gulv eller tak eller utvide gjennom påbygg eller tilbygg? Da bør du vurdere hva som samtidig kan og bør gjøres med etterisolering og utskifting av dårlige dører og vinduer. Samtidig har du mulighet til å gi fasaden et estetisk løft. Etterisoleres det fra innsiden, får du på kjøpet nye, flotte overflater på innerveggene og mulighet til å skjule det elektriske anlegget.

Et godt isolert hus gir en lun og behagelig bolig med lave strømregninger. Alle vet det er dumt å fyre for kråka (som likevel ikke drar særlig nytte av spillvarmen fra huset ditt). Kloke hoder har regnet ut at norske husstander kan redusere energibruken sin med mer enn 10 terrawat-timer i året innen 2020. En terawatt-time er en milliard kilowattimer. Akkurat hvor mange av disse milliardene med kilowatt-timer du selv kan stå for, kommer an på klimaet der du bor i landet. Uansett kan mange av oss, gjennom velfunderte og ofte enkle tiltak, spare flere tusen kilowatt-timer i året – og dermed omtrent like mange tusen kroner.

I tillegg vil bieffekten bli bedre innemiljø og økt bo-komfort. Et moderne, balansert ventilasjonsanlegg gir boligen ren og oppvarmet luft, og reduserer risikoen for radon, heksesot og fuktskader.

Hva er smart å starte med?

Det er noen prinsipper du bør følge hvis du skal spare energi på en smart måte. Et godt råd er å tenke langsiktig, helhetlig, og begynne med de tiltakene som gir best effekt. Å være langsiktig betyr å gjøre tiltak som varer lenge, og passe på å kombinere energitiltak med annet vedlikehold og nødvendige utskiftninger. Ikke skift råtten kledning uten å tenke på om du bør tilleggsisolere veggen samtidig!

Vi synes det er smart å oppnå lavere energibehov og bedre komfort uten større investeringer enn nødvendig. For eksempel lavere varmebehov og mer effektiv belysning. Driftskostnadene i form av energibruk blir dessuten nå synlige ved at alle boliger som selges, skal ha et energimerke. Konsekvensen blir nok etter hvert at hus med god energistandard blir mer verdt.

Å begynne i riktig ende betyr som regel å finne ut hvor huset ditt «lekker varme», og gjøre noe med det. Dette er ofte illustrert med den såkalte «Kyoto-pyramiden».

Vi vil understreke at det er energieffektivisering vi gir råd om, og ikke sparing for en hver pris. Litt energibruk er nødvendig for at boligen skal være sunn, trygg og komfortabel, men behovet er mye mindre enn mange har forestilt seg.

Spar på høykvalitetsenergien!

Vi sier at energi kan ha ulik kvalitet etter hva den kan brukes til. Elektrisitet er energi av høy kvalitet, den kan brukes til å drive apparater, lade elbiler eller til belysning. Den kan også transporteres over lange avstander. Varme av lav temperatur, som man for eksempel det varme vannet man kan få ut av en enkel solfanger, er derimot eksempel på energi av lavere kvalitet. Det er ikke så mye annet å bruke denne energien til enn oppvarming av rom eller luft, og den kan heller ikke transporteres over særlig lange avstander uten store tap. Derfor synes de fleste at nordmenn er rare som varmer opp husene sine med strøm!

Så veldig rart er det nok ikke, med tanke på at nesten all strømmen vi bruker produseres fra fornybare kilder, i motsetning til i mange land der strømmen utgjør «kremen» av energien som produseres i et kull- eller atomdrevet varmekraftverk. Likevel: Også for oss er det lurt å erstatte strømmen med varme fra fornybare kilder der hvor dette er mulig. Mer om dette i avsnittet om miljøvennlig oppvarming.

Hvordan redusere varmetapet

I et hus av eldre årgang er det oppvarming av rommene som er den desidert tyngste posten i energibudsjettet. Det første punktet du bør se på når du skal energieffektivisere, er om det er mulig å redusere varmetapet. Varme tapes fra et hus på flere måter.

Aller viktigst er varmeledning gjennom tak, gulv, vegger og dører. Gjennom vinduene tapes det også varme gjennom stråling, men i det regnestykket må vi også ta med varme som kommer inn i huset gjennom stråling fra sola. Dernest kommer varme som forsvinner med den lufta som slipper ut av bygningen, enten styrt ved at vi ventilerer, eller ufrivillig på grunn av luftlekkasjer. Varmt vann som forsvinner ut i avløpet, utgjør også et varmetap.

Alle disse varmetapene kan vi gjøre noe med. Når varmetapene reduseres, blir selvfølgelig oppvarmingsbehovet mindre. I nye energihus er det mulig å få oppvarmingsbehovet nesten ned til null. Så gode resultater er det vanligvis ikke regnings- svarende å forsøke å oppnå i eksisterende bygg, men en stor reduksjon er ofte mulig.

Akkurat hvor mye oppvarming som trengs, avhenger ikke bare av varmetapet, men også av hvor mye varme som produseres inne i bygningen ved at vi oppholder oss der, bruker elektriske apparater, lager mat, og så videre. Oppvarmingsbehovet for et hus på Finnmarksvidda er omtrent det dobbelte av et tilsvarende hus langs Sørlandskysten.

I Oslo-klimaet regner vi at en bolig fra 1980 trenger omtrent 150 kWh i året per kvadratmeter til oppvarming, mens en bolig bygget etter passivhus-standard ikke trenger mer enn 15 kWh per kvadratmeter og år. Et passivhus er et hus med veldig lavt oppvarmingsbehov fordi det er svært godt isolert, har lite luftlekkasjer, effektiv varmegjenvinning og har vinduene plassert slik at de kan utnytte solvarmen. Myndighetene har varslet at fra 2015 skal alle nye hus bygges på passivhusnivå.

Lover, regler og støtteordninger

Forskriftskrav

Byggeforskriftene stiller krav ved bygging. De gjelder ikke for eksisterende bygg, annet enn ved ombygginger. Etterisolering kan du ofte gjøre uten søknad, men hvis fasaden endres, må du søke. Myndighetene har varslet at disse reglene skal mykes opp.

Uansett om det du skal gjøre er søknadspliktig eller ikke, er du som hovedregel forpliktet til å følge byggeforskriftene for de arbeidene du utfører. Dersom du skal skifte vinduer, sier myndighetene at de vinduene du setter inn må oppfylle kravene til vinduer i nye hus. Dersom du skal skifte bare ett vindu, er det ikke et krav, fordi det vil ha svært liten betydning for energibruken til huset. Det er altså lov å bruke sunn fornuft!

Dersom du skal installere varmepumpe eller andre tekniske installasjoner, må du være klar over at byggeforskriftene stiller krav til utendørs støy.

Dersom en bolig skal selges eller leies ut, skal den ha en energiattest. Denne attesten består av et energimerke og en tiltaksliste.

Energimerking

Energimerket er ment å si noe om boligen er bygget for å bruke mye eller lite energi. Det kan bygge på svært enkle data fra huseier, mer detaljerte opplysninger fra huseier, eller opplysninger fra en ekspert. Det siste er mest aktuelt hvis bygningen er ny, og skal gi et ganske godt bilde av bygningens energiegenskaper.

Hvis energiattesten er utarbeidet på bakgrunn av enkle data fra huseier, er det gjort en rekke antagelser ut fra byggeåret, og resultatet blir svært unøyaktig. Tiltakslista er punkter med forslag til ting du kan gjøre med boligen for å redusere energiforbruket. Fordi lista ofte bygger på feil antagelser om bygningen, kan rådene som gis være skadelige både for bygningen og beboerne, og du bør vurdere tiltakene kritisk.

Støtteordninger

Det er et politisk mål å få ned energiforbruket, og derfor er forbrukerne pålagt å betale avgifter på energi. Deler av denne avgiften kan du få igjen i form av støtte til energisparende tiltak gjennom statsforetaket ENOVA. Enkelthuseiere kan få støtte til solfangere, noen typer varmepumper, energistyringssystem og pelletskamin/-kjel. Det er nokså enkelt å søke og få støtte om slike tiltak. Tanken er at støtten skal drive utviklingen framover, så lista over hva som kan få støtte, endres med tida. Søknad om støtte må sendes før tiltaket utføres, så sjekk www.enova.no før du går i gang.

Dersom du satser på å rehabilitere bygningen til passivhus eller lavenerginivå kan du også få støtte og finansiering fra Husbanken til dette, men da må du få et kompetent foretak til å søke for deg.

Isolasjonsmaterialer

Alle som har brukt – eller latt være å bruke – en gryteklut, vet at noen materialer leder varme bedre enn andre. Av byggematerialer leder metaller, betong og stein godt, og tre og en del murmaterialer mindre godt. For å isolere skikkelig godt uten uakseptable tykkelser, må det spesielle isolasjonsmaterialer til. Mineralull og porøse plastmaterialer er godt kjent. Prinsippet for isolasjonsmaterialer er at stillestående luft isolerer godt, enkelte gasser enda bedre, og vakuum superbra. Utfordringen er å få lufta, gassen eller vakuumet til å holde seg på plass.

De fleste isolasjonsmaterialer bygger på prinsippet om å holde mest mulig luft på plass i små lommer, med minst mulig varmeledende materiale rundt. De vanligste er steinull, glassull og ekspandert polystyren (av mange bedre kjent under produktnavn som EPS), men det finnes også produkter basert på skumglass, trefiber, tekstilfiber og ull. De kommer som matter, plater, eller i «bulk» beregnet på innblåsing.

Materialene har ulike egenskaper når det gjelder brann, lyddemping, fukttoleranse m.m., så bruken avgjør hva slags type som er best egnet. Søk råd i din Byggmakker-butikk hvis du ikke har fagfolk til å gjøre jobben. For at isolasjonsmaterialene skal ha den effekten du ønsker, er det også nødvendig å hindre vind i å blåse gjennom dem. Hvis du tenker på isolasjonen som en ullgenser, vil du også innse at huset også har behov for en anorakk. Faktisk bør huset ha to: en damptett plastfolie eller lignende innenfor isolasjonen, og en dampåpen vindsperre utenfor. Det kommer vi tilbake til.

Noe gasser isolerer bedre enn luft

Edelgasser som isolerer bedre enn luft (argon, krypton), brukes mellom glassene i godt isolerte vinduer, og noen typer plastisolasjon (ekstrudert polystyren og polyuretanskum) inneholder organiske gasser som også har svært gode isolerende egenskaper. Dermed isolerer disse plastmaterialene ekstra godt per centimeter. Derimot er ikke miljøegenskapene for disse isolasjonstypene typene nødvendigvis så bra.

Vakuumisolasjon: dyrt og krevende, men effektivt.

Det er utviklet bygningsisolasjon som baserer seg på vakuum. Dette er stive plater som ikke kan sages til eller spikres i. Vi kjenner prinsippet fra termosflasker. Som kjent er de lite verdt dersom de punkterer og det kommer luft inn mellom sjiktene. Den samme utfordringen finner vi hos de såkalte vakuumisolasjonspanelene som finnes på markedet i dag; en spiker på feil sted reduserer effekten kraftig. Der hvor plassen er ekstra verdifull og varmetapet uakseptabelt stort, kan det likevel være interessant å vurdere denne isolasjonstypen nærmere, selv om den foreløpig er dyr og krevende å ha med å gjøre.

TIPS

Hva er U-verdi?

U-verdi er en varmegjennomgangskoeffisient som forteller hvor god varmeisoleringsevne en konstruksjon har. Enheten som brukes er W/m2K. U-verdi brukes som mål på hvor godt eller dårlig for eksempel vinduer, dører og vegger isolerer. Jo lavere verdi, jo bedre er evnen til å isolere. En tømmervegg har en U-verdi på om lag 1, mens en yttervegg som følger Byggeforskriften fra 2010 har mindre enn 0,22. Varmetapet gjennom en moderne vegg er altså mindre enn en firedel.

Denne tømmerveggen har en høy U-verdi.

Du bør ikke gjøre alt selv

Det er mange feller å gå i når amatøren skal etterisolere og tette en bolig. Arbeidet krever en helhetlig tilnærming, produktkunnskap og erfaring for at alt skal gjøres korrekt og forskriftsmessig. Hvis ikke, kan det bli utett, lite effektivt og faren for fukt og sopp vil øke. Men enkle tiltak, som for eksempel å etterisolere gulvet på loftet, klarer man selv ved å være nøyaktig med å følge noen enkle råd.

Et godt tips for alle som går med planer om å rehabilitere og energieffektivisere boligen sin: Oppsøk din lokale Byggmakker-butikk. Har får gode råd og tips av kompetente ansatte om hvordan du bør gripe det an. Butikken kan også ordne med en befaring av boligen din.

Når du skal i gang med større arbeider for å energieffektivisere boligen din, trengs det fagfolk. Og ting henger sammen, derfor må arbeidet koordineres. Her kan det bli snakk om at flere håndverkere må samarbeide om jobben, som tømrere, elektrikere, blikkenslagere og spesialister på VVS og varme.

Lambdaverdi

Lambdaverdien forteller hvor godt et materiale isolerer. Enheten er W/mK, og jo lavere verdi, jo bedre. «Vanlige» isolasjonsmaterialer har lambdaverdier på rundt 0,04. For å slippe nullene bak komma, ser vi oftere at man ganger med 1000 og snakker om lambdaverdier på 33–35 for de nyeste mineralullproduktene. Vakuumisolasjonspaneler kan da ha en lambdaverdi på 6, mens betong til sammenligning vil ligge rundt 1200. Lav lambda betyr altså at materialet isolerer godt.

Energitiltak Byggmakker

Energitiltak

13.09.2017

Energitiltak for økt komfort og lavere energiforbruk. Vi kan hjelpe deg med å tenke energieffektivt og smart. Oppgradering handler litt om å gjøre huset finere, men mest om å gjøre det bedre.