Klargjøring av overflatene

Sliping, grunning og sparkling

Til trøst kan vi si at det ikke er det helt store behovet for skraping inne. Som regel har ikke forfallet kommet så langt at malingen løsner fra veggene, men dører og vinduer trenger ofte en omgang med skrapen.

Sliping er derimot nesten alltid nødvendig. Både for ytterligere å matte ned en glatt overflate slik at maling og tapetlim får godt feste, og for å avrunde bratte malingskanter etter skraping. Det er nemlig alltid viktig for ny maling at det ikke er skarpe kanter, da løsner malingen raskere. Sliping er også nødvendig for å fjerne fiberreising på grunnet treverk og panel. Sist, men ikke minst, skal slipingen jevne til eventuell sparkelmasse, slik at den kommer i plan med flatene.

Til vanlig sliping og matting er papir med korning rundt 150 passende, men husk at jo finere resultat du ønsker, desto finere må slipepapiret være. Småflekker slipes enkelt med litt slipepapir i hånden, men på større flater skal du bruke slipekloss eller slipeplate med forlengerskaft. Eller du bruker en plansliper.

NB: Husk å støvsuge og/eller tørke slipestøvet grundig vekk.

Grunning

Det er viktig at sugende underlag grunnes. Sugende underlag vil nemlig trekke inn fuktigheten fra maling eller tapetlim, slik at tørrstoffene legger seg utenpå uten å få skikkelig feste.

Grunningen virker som en forsegling, slik at overflaten blir tilnærmet lik. Dessuten vil grunningen forsterke dekkevnen i malingen, og bør derfor være i samme farge, eller iallfall i tilnærmet samme farge. (Hvitt er OK når veggen f.eks. skal males gul.) Enkelt og greit er å tynne den malingen du skal bruke ca. 15 %. Men det må være en forholdsvis matt maling, og husk at grunningen alltid bør slipes lett over, slik at du blir kvitt fiberreising. Det beste er imidlertid å kjøpe ferdig grunning.

Det er fagmessig riktig å grunne etter skraping og sliping, altså før sparkling, men også sparklingen må grunnes etterpå. Imidlertid kan du vanligvis forenkle en smule – avhengig av underlaget – og bare grunne etter sparklingen. Men det er viktig at underlaget er så ensartet som mulig, slik at den videre dekkevnen blir jevn.

Sparkling

Sparkelmasse og fugemasser finnes i flere utgaver, litt avhengig av underlaget og av bruksområdet. Sår og skader i murverk sparkles helst med en sementbasert masse eller aller helst en mørtel i samme type som er på veggen.

På bygningsplater sparkles både hull, skader og skjøter med det som kalles skjøtsparkelmasse e.l., mens trepanel bør sparkles med sparkelmasse beregnet for tre eller en akrylfugemasse.

Vanlig sparkelmasse legges på i ett eller flere lag, den synker (krymper) i tykkelse om den legges på for tykt. Sparklingen er enkel å utføre: Bruk en bakelitt- eller stålsparkel litt større enn hullet/skaden, og press massen ned og slik at sparkelen rir på overflaten. Ved skader av større omfang må du bruke stor og bred sparkel, kanskje til og med et egnet bord, for å kunne jevne.

Det er viktig at du sparkler så jevnt som mulig, for det du ikke får jevnet nå, må du slipe til etter tørk.

Etter at sparkelmassen er tørr, må den grunningsflekkes, slik at det stedvis ikke suger mer enn resten av flaten. Flekking kan utføres med den malingen du skal male videre med, eller med en grunningsmaling.

Der det er fare for bevegelser, må du alltid bruke akrylfugemasse. Dette er en elastisk masse som ikke stivner, og som derfor kan følge treets/underlagets bevegelser. Elastisk akrylfugemasse kan ikke slipes! Denne massen jevnes med sparkel dyppet i såpevann, eller med en finger dyppet i såpevann. Poenget med såpevannet er at massen da ikke kliner seg fast til verktøyet, men slipper lett. Du vil oppdage at fugemasse er lett å arbeide med!