K-Rauta-hero-banner
Artikler

Klargjøring av overflatene

Det er viktig at all løs maling, malingsrender og -sig fjernes, slik at flaten blir så jevn som mulig. Det beste hjelpemiddel for en slik jobb er en god tohåndsskrape. Ofte holder det med sliping før vegg eller tak eventuelt blir grunnet og sparklet.

Sliping, grunning og sparkling

Til trøst kan vi si at det ikke er det helt store behovet for skraping inne. Som regel har ikke forfallet kommet så langt at malingen løsner fra veggene, men dører og vinduer trenger ofte en omgang med skrapen.

Sliping er derimot nesten alltid nødvendig. Både for ytterligere å matte ned en glatt overflate slik at maling og tapetlim får godt feste, og for å avrunde bratte malingskanter etter skraping. Det er nemlig alltid viktig for ny maling at det ikke er skarpe kanter, da løsner malingen raskere. Sliping er også nødvendig for å fjerne fiberreising på grunnet treverk og panel. Sist, men ikke minst, skal slipingen jevne til eventuell sparkelmasse, slik at den kommer i plan med flatene.

flater2-1361179843

Til vanlig sliping og matting er papir med korning rundt 150 passende, men husk at jo finere resultat du ønsker, desto finere må slipepapiret være. Småflekker slipes enkelt med litt slipepapir i hånden, men på større flater skal du bruke slipekloss eller slipeplate med forlengerskaft. Eller du bruker en plansliper.

NB: Husk å støvsuge og/eller tørke slipestøvet grundig vekk.

flater3-1361179865

Grunning

Det er viktig at sugende underlag grunnes. Sugende underlag vil nemlig trekke inn fuktigheten fra maling eller tapetlim, slik at tørrstoffene legger seg utenpå uten å få skikkelig feste.

Grunningen virker som en forsegling, slik at overflaten blir tilnærmet lik. Dessuten vil grunningen forsterke dekkevnen i malingen, og bør derfor være i samme farge, eller iallfall i tilnærmet samme farge. (Hvitt er OK når veggen f.eks. skal males gul.) Enkelt og greit er å tynne den malingen du skal bruke ca. 15 %. Men det må være en forholdsvis matt maling, og husk at grunningen alltid bør slipes lett over, slik at du blir kvitt fiberreising. Det beste er imidlertid å kjøpe ferdig grunning.

Det er fagmessig riktig å grunne etter skraping og sliping, altså før sparkling, men også sparklingen må grunnes etterpå. Imidlertid kan du vanligvis forenkle en smule – avhengig av underlaget – og bare grunne etter sparklingen. Men det er viktig at underlaget er så ensartet som mulig, slik at den videre dekkevnen blir jevn.

Sparkling

Sparkelmasse og fugemasser finnes i flere utgaver, litt avhengig av underlaget og av bruksområdet. Sår og skader i murverk sparkles helst med en sementbasert masse eller aller helst en mørtel i samme type som er på veggen.

bygningsplater sparkles både hull, skader og skjøter med det som kalles skjøtsparkelmasse e.l., mens trepanel bør sparkles med Sparkelmasse beregnet for tre eller en akrylfugemasse.

Vanlig Sparkelmasse legges på i ett eller flere lag, den synker (krymper) i tykkelse om den legges på for tykt. Sparklingen er enkel å utføre: Bruk en bakelitt- eller stålsparkel litt større enn hullet/skaden, og press massen ned og slik at sparkelen rir på overflaten. Ved skader av større omfang må du bruke stor og bred sparkel, kanskje til og med et egnet bord, for å kunne jevne.

Det er viktig at du sparkler så jevnt som mulig, for det du ikke får jevnet nå, må du slipe til etter tørk.

Etter at Sparkelmassen er tørr, må den grunningsflekkes, slik at det stedvis ikke suger mer enn resten av flaten. Flekking kan utføres med den malingen du skal male videre med, eller med en grunningsmaling.

Der det er fare for bevegelser, må du alltid bruke akrylfugemasse. Dette er en elastisk masse som ikke stivner, og som derfor kan følge treets/underlagets bevegelser. Elastisk akrylfugemasse kan ikke slipes! Denne massen jevnes med sparkel dyppet i såpevann, eller med en finger dyppet i såpevann. Poenget med såpevannet er at massen da ikke kliner seg fast til verktøyet, men slipper lett. Du vil oppdage at fugemasse er lett å arbeide med!

Flater-4

Tips og råd

Rengjøring før behandling

En god regel er å rengjøre alle flater som skal behandles på en eller annen måte – uansett om det er snakk om maling, tapetsering eller flislegging. Har du brukt slipepapir, blir det mye støv. Begynn derfor med å støvsuge. Deretter bruker du varmt eller lunkent vann tilsatt et såpefritt rengjøringsmiddel, og vask med svamp eller klut. Det er flere hovedtyper rengjøringsmidler i handelen, men det er viktig at du ikke bruker noe som inneholder såpe – da blir det enda dårligere feste for tapetlim eller maling. Husvask anbefales. Gammel lærdom tilsa bruk av godt salmiakkvann. Nå er denne lærdommen forlatt, fordi salmiakken legger igjen det som kalles salmiakkstøv, og som ikke gir så godt feste man ønsker eller trodde tidligere.

Til avfetting og matting før maling eller tapetsering bruker du et kraftigere middel, f.eks. grovrent eller kraftvask. Disse midlene inneholder lut, har høy Ph-verdi og etser på underlaget slik at det skaper god heft til det som skal påføres.

Bruk gjerne langkost eller forlengerskaft, slik at du unngår å fly opp og ned på gardintrappen hele tiden. Skyll godt eller tørk over med klut og rent vann. La tørke!

Informasjon

Slipepapir

Slipepapir finnes i flere utgaver (sandpapir, smergelpapir) og i flere korningsgrader. Korningsgraden angis med tall, jo lavere tall, desto grovere slipepapir. Det aller groveste papiret betegnes med 12, det aller fineste med 1200, men for vanlige arbeider greier du deg med korning mellom 40 og 320. Korning 60–80 er vanligvis godt egnet til sliping av sparkelmasse, mens til finsliping mellom maling- og lakkstrøk er ca. 120 et bra valg.

Slipekloss må til for at slipepapiret skal ta jevnt, men slipeklossen kan i enkleste utgave være en liten lektebit. Når du sliper ned sparkelmasse, blir det mye støv. Derfor bør du bruke støvmaske.

Informasjon

Sparkel og Fugemasser

Disse produktene deles inn i flere grupper, avhengig av underlag og bruk.

  • Sementbasert sparkelmasse fås både som sparkelmasse til f.eks. pussete murvegger, og som selvavrettende nivelleringsmasse for gulv, nærmest som flytende mørtel.
  • Grovsparkelmasse, ofte sementbasert, kan legges på i tykke lag uten å sprekke.
  • Alkydsparkelmasse tåler vann, og er derfor egnet på badet og over kjøkkenbenken. Tørker på en time og finnes i flere utgaver, bl.a. som «våtromssparkel», som «snekkersparkel» for dører, vinduer o.l.
  • Akrylsparkelmasse finnes i flere utgaver, noen tåler også vann. Først og fremst egnet til hullsparkling på plater.
  • Skjøtsparkelmasse leveres både fin og grov, men vanlig masse er kun for tørre rom. Er først og fremst egnet til sparkling av plateskjøter, men kan også brukes som all-round-sparkel. Kan legges i forholdsvis tykke lag, men synker. To strøk er ofte påkrevet.
  • I samme kategori plasserer vi både finsparkelmasse og lettsparkel. Disse tre produktene kan brukes på de fleste underlag, men noen av dem krever opptil 24 timers tørk. Finnes også i ekstra myk rullekvalitet.
  • Silikonfugemasse brukes til fuger som skal tåle vann. På badet og rundt kjøkkenbenken må du kun bruke sanitærsilikon eller våtromssilikon. De fleste silikonmasser kan ikke overmales.
  • Akrylfugemasse er den vanlige til innendørs bruk ellers, først og fremst til trekktetting, men også til tetting av andre fuger og sprekker, rundt dører o.l. Kan overmales, men finnes også i en rekke farger slik at du kan male inntil. Kan med fordel også brukes som sparkelmasse eller kitt på treverk hvis det er fare for bevegelser – f.eks. i vinduskarmen.