K-Rauta-hero-banner
Artikler

Utegulv av stein

Gulv av steinmaterialer har den fordelen at de er så å si vedlikeholdsfrie. Sammenliknet med tregulv er det dessuten mye lettere å lage myke former, som buede trapper og stier. Du kan enkelt lage kanter, mønster og avtrappinger. Gulv av steinmaterialer kan virke kaldere enn tregulv, spesielt om våren og tidlig på morgenen, men holder godt på varmen utover kvelden.

Valg av materialer

Hvilket materiale du velger, avhenger av pris, omgivelser og bruk. For å bryte opp en stor og ensformig flate kan det ofte bli vellykket med en kombinasjon av flere materialer – stein, betong eller tre. Skal utegulvet ligge stabilt, må fundamenteringen være i orden!

Terrasse2-betong,-stein-og-tre

Skiferheller kan ha varierende form, som bruddheller, eller ha rette kanter i skårne formater. Det første gir et mykt og livfullt uttrykk og passer perfekt i et eldre hagemiljø. Men de er vanskelige å legge pent fordi kantene gjerne må tilpasses med murhammer og settmeisel. Skårne formater passer best i uterom i et moderne bygningsmiljø.

Skifergulv

Brostein er et tradisjonsrikt og livfullt materiale, like flott i et gammelt som et nytt miljø. Steinen finnes i flere formater: storgatestein på 20 x 14 cm, smågatestein på 10 x 10 cm og «knott» på 5 x 5 cm. Brostein kan legges i fine mønstre av sirkler eller buer, eventuelt kombinert med forband. Slik stein er kostbar, men den kan gjerne brukes i kombinasjon med rimeligere mate- rialer for å skape liv og kontrast.

Terrasse3-stein-og-tre

Støpt dekke av betong ble mye brukt tidligere. For at et slikt gulv ikke skal kunne bevege seg og sprekke opp, må betongen armeres og hvile på et fast og drenerende underlag av stein og pukk. På telefarlig grunn må arealet i tillegg isoleres, gjerne minst 50 cm utenfor dekkekant (se også underkapitlet om fundamentering), for å redusere faren for oppsprekking. Øverst kan det limes et belegg av fliser, heller eller skifer.

Terrasse1---terrassebord-mot-betong

Betongheller finnes i mange formater, kvadratiske og rektangulære. De finnes ikke bare i grått, men også med sjattert innfarging. Overflaten kan også være dekket av frilagt grus. Nå finnes det også heller støpt med en relieffvirkning i overflaten som minner om naturstein. Slik blir uttrykkene svært forskjellige, og materialet kan passe i alt fra et moderne utemiljø til et mer tradisjonelt.

Asak-helle-lava-miljobilde-svommebasseng

Asak-Polar-Lava-sjakkmonster

Asak-miljobilde-trapp-med-heller-og-belegningsstein-og-stottemur

Belegningsstein i betong gir et svært solid og plant underlag, egnet både til stier og større gulv. Utvalget er stort i former og farger. Materialet kan virke hardt, men stien kan lett legges med kurvede kanter og i varierende bredder, og vil da virke langt mykere.

Asak-herregardsstein-mur---miljobilde-med-sittebenk

Belegningsstein-trapp-og-stottemur

Marktegl er lite brukt her til lands. Materialet har store varia- sjoner i farger og overflater. Det er svært viktig å sjekke at tegl til bruk i uterommet er frostsikker. Til en sti kan steinene gjerne legges diagonalt og føye seg inntil bed og fremspring.

Underlaget må klargjøres før legging

Et vellykket resultat er helt avhengig av forarbeidet. I vårt telehiv-land må et utegulv av stein eller betong ha et stabilt og frostfritt underlag dersom grunnen er ustabil.

Hvor tykt lag du må ha før gulvet kan legges, avhenger av grunnforholdene og hvor stor belastning utegulvet vil bli utsatt for.

Er det telefrie og selvdrenerende masser som grus, pukk eller fjell, vil det som en tommelfingerregel holde å grave vekk 15–20 cm av matjorden og etterfylle med pukk og sand/finpukk.

Asak-relief-med-spot

Asak-stottemur-og-belegningsstein-med-lys-kveldsbilde

Består grunnen av matjord eller leire, må du fjerne mer – bortimot en halvmeter. Blir det stående vann i bakken under gulvet, vil det lett bli telehiv – derfor må det legges drenerings- rør som leder vannet bort.

Uansett lønner det seg å legge en fiberduk i bunnen, den hindrer pukklaget i å bli presset ned, og du unngår at det vokser opp ugress.

Deretter fylles det opp med et ca. 40 cm tykt lag med 0–32 mm knust masse. Dette avrettes, vannes og komprimeres. Derfor er du nødt til å bruke en platevibrator, som kan leies der du kjøper steinene. Hvis du ikke får komprimert bærela- gene før legging, kan gulvet synke inntil 10 %! Platevibratoren brukes også etter at belegningsstein eller brostein er lagt, for å banke steinene på plass.

På mindre områder kan du stampe underlaget ved hjelp av rå muskelkraft. Da kan du bruke en «jomfru», en trestokk med håndtak som dunkes ned i grunnen. Øverst kommer så et 3–6 cm lag med settesand eller finpukk.

Heller-miljobilde-gardsplass-med-beiset-hus

Legging av stein og heller

  1. Grav vekk matjorden i tilstrekkelig tykkelse, legg fiberduk og og ev. dreneringsrør og fyll opp med knust masse 0–32 som avrettes og komprimeres (se under).

  2. Sett opp retningssnorer i riktig høyde. Vær nøye med å få rette vinkler. Pass på at utegulvet får et fall til én eller begge sider, slik at regnvannet renner bort. Fallet bør være minst 2 cm per meter.

  3. Legg ut og avrett et 3–10 cm tykt lag med settesand. Kontroller med vater at overflaten er rett. Legg ut lirer (rette bord eller jernstenger) som graves ned i riktig høyde. Deretter trekker du av overflødig sand med en rett planke.

  4. Start leggingen fra ett hjørne og fortsett langs den lengste siden.

  5. Når gulvet er lagt, fuges det med fin sand (som kostes ned i sprekkene). Bruddheller legges i så store flak som mulig. De tilpasses med meisel eller vinkelsliper.

Fundament-skisse

Utegulv av betong

Skiferheller eller naturstein kan med fordel legges på et betonggulv – som utendørs fliser. Fundamentet må være frostfritt. Sørg for drenering og støp en ca. 10 cm tykk såle med armering, enten direkte på fjell, steinmasse eller på fast grunn. Sålen må ha fall slik at vannet renner bort, og den må herde minst tre uker før du legger belegget.

Tidligere ble hellene festet med sementmørtel, men det er mye enklere å bruke vannfast fliselim (påføres i tykke lag med tannsparkel). Fuging kan skje etter et par dager. Bruk en ferdig tørrmørtel, og trykk massen ned i fugene. Unngå å søle på hellene.

Asak-polar-miljobilde

Kantavslutninger

Avslutningen av belegget mot bed eller plen blir som regel mest vellykket om den markeres med kantstein. Steindekker avsluttes langs kantene ved at belegget låses med kantstein satt i jordfuktig betong. Kanstlist og jordspiker er også egnet.

Asak-miljobilde-heller-og-stottemur-ved-basseng

Asak-Vertica-med-lys

Asak-stottemur-mini-exclusive-gramix

Leverandører av belegningsstein har egne kantstein, eller du kan bruke en belegningsstein på høykant eller noe annet som passer. Vil du være helt trygg på at avslutningen skal bli sta- bil, bør du legge de ytterste steinene i jordfuktig betong. Det finnes kantlister i plast med jordspiker. Disse brukes ofte der belegget skal ha samme høyde som en gressplen eller lignende.

Skisse-utegulv-av-stein-1

SE VÅRT UTVALG PÅ AV HELLER OG BELEGNINGSSTEIN

Tips: Brostein og heller

  • Brostein og heller må ikke alltid legges løst på sand, de kan også settes i betong. Underlaget må i så fall være helt stabilt, uten fare for telehiv. Legg ut en ca. 5 cm tykk seng med jordfuktig betong, og plasser steinene i det mønsteret du har bestemt deg for. Bank dem ned til riktig høyde.

  • Belegg av stein eller betong inkludert pukk og sand har en betydelig vekt. En kubikkmeter grus veier ca. 1,5 tonn. Derfor må du få disse materialene fraktet med lastebil – om det ikke er en bitte liten uteplass du skal bygge.